Mer enn teknikk og trening

Når jeg forbereder meg til verdensmesterskapet i Bachata, møter jeg både kroppen og tankene. Det er lett å tro at reisen handler mest om styrke, teknikk og presisjon. Og ja – det gjør det. Delvis.

Men den største utfordringen ligger et annet sted: I å gi slipp.

Jeg danser fordi det vekker noe i meg som ikke kan forklares med ord.

Noe levende. Noe sant. Og for å virkelig slippe det løs, må jeg gi slipp på det som stenger det inne.

Hva drømmer du om? Hva holder deg tilbake?

Hva bærer du med deg?

Du vet, den følelsen av å holde fast i noe… selv om det koster mer enn det gir? Kanskje bærer du også på gamle historier, krav eller frykt som har fått leve for lenge.

Det gjør jeg også. Jeg har måttet gi slipp på perfeksjon.

På sammenligning. På tankene som hvisker at jeg er for gammel, for sen, for lite. På historien om at jeg må bevise noe.

Og jeg spør deg:

Hva ville skje hvis du slapp taket – bare litt?

Pusten. Bevegelsen. Øyeblikket.

Har du noen gang vært så fokusert på målene dine at du ignorerer kroppens signaler? Når jeg danser, finnes det ingen fremtid og ingen fortid. Bare nå. Men det krever at jeg tør å være ekte. Å vise meg. Uten masker. Uten forsvar. Det betyr å gi slipp på kontroll – og stole på at jeg bærer det jeg trenger i kroppen. Stole på at det holder. At jeg holder.

Hva trenger du å stole mer på i deg selv?

Min praksis for å gi slipp

Å gi slipp er ikke bare en tanke. Det er noe jeg må trene på. Jeg gjør det gjennom pust. Gjennom fri dans, alene, når ingen ser. Gjennom meditasjon og stillhet. Gjennom å velge ømhet når jeg heller vil presse.

Har du funnet dine egne måter å gi slipp på?

Eller kanskje er det på tide å begynne?

Rom for noe nytt

Jeg har måttet gi slipp på tempoet til andre. På gamle roller. På versjoner av meg selv som ikke lenger passer.

For å gjøre plass til noe nytt. En ny kraft. En ny stemme. Hun som våger. Hun som danser med hele seg.

Ikke for å bli god nok – men fordi hun er det allerede.

Dette gjelder ikke bare meg

Kanskje er ikke ditt gi slipp en dans. Kanskje er det en ny start.

En relasjon du vokser ut av. En drøm du endelig tør å si høyt.

En stemme du er i ferd med å finne.

Da vil jeg si dette til deg:

Gi slipp på ideen om at du må være perfekt før du begynner.

Du trenger ikke være trygg. Bare villig.

Når vi slipper taket, blir vi fri

Noen dager kjemper jeg mot gamle lenker. Andre dager svever jeg.

Men jeg vet én ting: Når jeg gir slipp – virkelig gir slipp – danser jeg friere. Sterkere. Mer ekte.

Dette handler ikke bare om en konkurranse. Dette handler om å komme hjem i meg selv.

Hva kan du gi slipp på – for å komme nærmere deg selv?

Kanskje handler det ikke om å prestere i det hele tatt.

Kanskje handler det om å tørre å være.

Hva ville skje om du ga deg selv tillatelse til å være fri?

Og i det – danser vi oss fri.

Sammen.