Hvordan tørre mer i livet – når frykten holder deg tilbake

Noen ganger er det ikke selve handlingen som er det vanskeligste.

Men tankene i forkant. Å tørre handler ikke om å være modig hele tiden.

Det handler om å høre hjertet snakke høyere enn frykten – akkurat lenge nok til å ta det første steget.

Når frykten tar ordet

Jeg bærer med meg minner. Ord som ble sagt. Blikk som fikk meg til å trekke meg sammen. Øyeblikk der jeg prøvde – og falt.

Eller kanskje verre: øyeblikk der jeg aldri prøvde i det hele tatt.

Det er ikke alltid selve situasjonen jeg frykter – men følelsene den kan vekke. Skammen hvis jeg mislykkes. Sorgen hvis jeg blir avvist.

Den indre stemmen som spør: "Hva trodde du egentlig at du skulle få til?"

Så jeg venter. På mer mot. På riktig tidspunkt.

På noe jeg ikke helt vet hva er.

Kjenner du igjen følelsen av å trekke deg tilbake før du har fått prøvd?

Trygghet eller sabotasje?

Frykten for å feile kan være sterkere enn lengselen etter å lykkes.

Jeg har kjent det. Hvordan jeg – bevisst eller ubevisst – setter opp små hindringer for meg selv, bare for å unngå skuffelsen hvis det ikke går.

Og så er det tryggheten. Den falske roen i det kjente. Oversikten. Forutsigbarheten. Men i år valgte jeg noe annet.

Jeg skal stå på en scene og konkurrere i VM i Bachata. Bare det å skrive det, får det til å snurpe seg i magen. Alt i meg har ropt: "Hvem tror du at du er?"

Men det er én stemme som har vært sterkere: Hvis jeg ikke tør nå – når skal jeg da tørre?

Er det noe i deg som lengter etter å ta sjansen – men blir holdt igjen av tanken “hvem tror jeg at jeg er?”

Hva det koster å ikke tørre

Vi snakker ofte om hva vi risikerer hvis vi tør. Men hva med prisen vi betaler for å la være?

Når jeg ikke våger, blir det stille i meg. Men ikke fredelig. Det føles ikke som trygghet. Det er stillstand. En lavmælt sorg over å ha valgt bort noe jeg egentlig ønsket. Og hver gang jeg lar frykten vinne, mister jeg en liten bit av meg selv. Ikke fordi jeg feilet – men fordi jeg ikke en gang prøvde.

Hva har du valgt bort i livet fordi frykten fikk bestemme? Og hvordan føltes det etterpå?

Når jeg tør, åpner noe seg

Hver gang jeg har gjort noe jeg var redd for, har noe nytt åpnet seg i meg.

En dør. En følelse av å leve mer. Jeg kjenner at jeg er i bevegelse – ikke bare fysisk på dansegulvet, men inni meg. Det er derfor jeg gjør dette. Ikke for å vinne nødvendigvis. Men for å kjenne meg levende.

For å finne ut hva som bor i meg – og kanskje inspirere deg til å gjøre det samme.

Hva kunne åpne seg for deg, om du våget å ta det første steget – selv om du ikke føler deg klar?

Motet bor i det lille

Vi tror gjerne at det å tørre handler om de store, dramatiske øyeblikkene.

Men mot lever også i det hverdagslige.

Å tørre kan være å:

• sende meldingen du har tenkt på lenge
• gå alene inn i et rom fullt av mennesker
• si “jeg trenger dette”
• bli værende når du vanligvis trekker deg unna
• vise noe ekte – uten filter

Det er i disse små valgene motet vokser. Bit for bit. Til jeg en dag står på en scene i VM – og vet at jeg kom dit én liten avgjørelse om gangen.

Hva er det minste du kunne gjøre i dag, som ville være et steg mot det du egentlig vil?

Å trene mot-muskelen

Jeg har vært redd hele veien. Redd for å bli sett. Redd for å ikke være god nok. Redd for å mislykkes foran andres øyne. Men hver gang jeg tør – blir noe i meg sterkere. Og nå, midt i VM-forberedelsene, kjenner jeg hvor viktig det er å trene denne “tørre-muskelen.”

Jeg gjør det i hvert dansesteg. I hver videosnutt jeg legger ut. I hver time jeg øver, selv når tvilen visker i øret.

Hva kunne skje om du begynte å øve – litt og litt – på å tørre, i din hverdag?

Hva hjelper meg å tørre?

Når det stormer inni meg, minner jeg meg selv på hvorfor jeg gjør dette.

Jeg puster. Spiller musikk. Danser. Snakker meg selv opp – slik jeg ville gjort med en god venn. Og noen ganger hvisker jeg bare til meg selv:

“Ok. Du er redd. Men du gjør det likevel.” Og det er nok. Akkurat da. Akkurat der. Det handler ikke alltid om å presse seg – men om å støtte seg selv.

For meg handler det også om å bygge en slags indre trygghet, dag for dag:

Å velge ærlighet. Ta vare på kroppen min. Gi meg selv pauser når jeg trenger det. Skape rom der jeg kjenner at jeg hører til – også i meg selv.

Hva får deg til å kjenne deg trygg nok til å være modig – selv i det små?

Jeg øver meg

Jeg øver meg på å tørre – igjen og igjen. På å kjenne etter. På å si ja.

På å tro på meg selv, selv når stemmen inni meg tviler. På å gå ut på gulvet selv når hjertet hamrer.

For kanskje handler det ikke om å vinne – men om å våge.

Og hver gang jeg våger litt mer, kommer jeg litt nærmere meg selv.

Hva vil du tørre – hvis du lar hjertet bestemme?

“Mot er ikke fraværet av frykt, men beslutningen om at noe annet er viktigere enn frykten.” – Franklin D. Roosevelt

Til deg, kjære leser

Kanskje du også kan øve deg – på det lille du lengter etter. På å lytte litt mer til hjertet ditt. På å stå i det som føles ekte. For det er ikke fraværet av frykt som gjør oss frie. Det er når vi våger – selv mens hjertet banker.